Feeds:
Innlegg
Kommentarer

USA 2011-2012 i bilder

Image

Hjem, kjære Hamline

Image

Ford Freestylen vår – alles kjære NAX

Image

Ralph Engelstadt Arena – Home of the Fighting Sioux

Image

Melk er viktig!

Image

Las Vegas

Image

Mr. Trump har alltid hjerterom…

Image

«Venezia»

Image

Mmmm

Image

Nevadisk natur

Image

Hoover Dam

Image

Grand Canyon

Image

Tilbake i San Francisco – 9 år etter

Image

Golden Gate Bridge

Image

Golden Gate Bridge

Image

Sierra Mountains

Image

Vinter i Grand Forks

Image

South Dakota

Image

George Washington, Thomas Jefferson, Theodore Roosevelt og Abe Lincoln

Image

Mount Rushmore

Image

Image

NAX etter å ha vært gjennom thunderstorm, with hail, isolated.

Image

Deadwood

Image

The place to be 2. august 1876

Image

South Dakota

Image

The law!

 

Reklame

Jeg startet et enkeltpersonforetak for et par måneder siden og det er utrolig gøy å drive sin egen lille business. Se nettbutikken min her.

Men noe av det første som skjer etter at du har registrert deg i Brønnøysund-registeret er at du blir oppringt av telefonselgere, og disse kan du ikke reservere deg mot. I 90 prosent av tilfellene vil de selge deg en profil av foretaket ditt på nettkatalogen deres. Vanligvis får du lite utbytte av dette så jeg vil ikke anbefale noen å betale for en slik tjeneste. Du vil uansett bli registrert på søkemotorene til forskjellige nettkataloger uten å måtte betale en krone. Selv om det høres ut som en profesjonell og kjent aktør som ringer vil jeg anbefale å ikke stole på noen. Det er ingen som ringer kun for å gratulere deg eller som ikke har noen baktanker, uansett hvor hyggelige de høres ut.

Man bør egentlig si nei takk med en gang og legge på når man får en oppringing fra slike nettkataloger. Enkelte aktører starter samtalen straks med å stille deg spørsmål om hva slags bedrift du driver og hva som er adressen, telefonnummer osv. Dersom du gir dem disse opplysningene opprettes en profil på den aktuelle katalogen og du får beskjed om at dette koster så og så mange tusen kroner. Så ikke la dem snakke og spørre deg ut. Si heller at alle opplysninger om bedriften ligger på Brønnøysund-registeret. Ikke aksepter et prisforslag på e-post.  Gjør det klart at du ikke vil ha noe som du må betale for.

I noen tilfeller blir du bedt om å gå inn på nettsiden til aktøren og trykke på en link eller lignende. Dette bør du ikke gjøre, ettersom dette ofte fungerer som elektronisk underskrift.

Om du skulle havne i knipa med disse så bør du gjøre følgende. Vanligvis får du en giro i posten som skal betales innen en viss frist. Det er ikke lurt å ignorere denne giroen. Send et brev til aktøren der du kort viser til giro og skriver at du bestrider innholdet. Ta kopier av alt du gjør slik at du kan dokumentere det. Dette bør du gjøre senest innen to uker. Da har nemlig ikke aktøren rett til å sende saken til inkasso, og saken går videre til forliksrådet.

Dersom aktøren foreslår å halvere prisen, for eksempel fra 6000 kroner til 3000 kroner, så gå ikke med på dette. Følg opp saken i forliksrådet. De fleste av aktørene har et frynsete rykte og har vanligvis lite å stille opp med. I noen tilfeller stiller de ikke opp i det hele tatt, selv om de prøver å overbevise deg på forhånd at de kommer til å vinne saken. Konferer gjerne med en jurist, for eksempel på http://www.gratisadvokat.no.

Aktøren kan ha tatt samtalen opp på bånd og kan true med å bruke opptaket i forliksrådet for å «bevise» at du har sagt ja på en eller annen måte. Men verken du eller aktøren kan bruke båndopptak i retten så lenge det ikke ble informert i begynnelsen av samtalen at den blir tatt opp.

Jeg har selv ikke blitt lurt av disse men ble oppringt flere ganger etter at jeg startet opp. Eksemplene jeg har brukt her er blant annet basert på historier fra andre som har blitt lurt. Dessverre driver disse aktørene fullt lovlig og bryr seg ikke om negativ publisitet. Forhåpentligvis vil det komme lovendringer som hindrer disse aktørene fra å lure/svindle folk.

Se også denne artikkelen.

20 år i lufta

Flyinteressen har vært tilstede i alle år. Da jeg var liten tok far med ofte meg til flyplassen for å se på fly. Kule flyshow på Sola hadde vel også sin virkning.

De siste månedene har jeg blitt hekta på et nettbasert program som gir deg muligheten til å registrere alle flyvninger du har gjort og gi deg masse spennende statistikk ut av dette. Så i den siste tiden har jeg lett høyt og lavt og plaget familiemedlemmer som må grave frem gamle billetter og gi meg informasjon om fellesturer på 90-tallet. Jeg var funnet alle slags rare nettsider hvor folk har sittet med sin personlige radar, registrert flyvninger som har fløyet ovenfor og publisert informasjonen på nettet. Så med god hjelp har jeg klart å registrere alle flyvninger siden 9. mai 1991 da jeg var 7 år og skulle ut på min aller første flytur – helt alene.

Da er det jo på sin plass å offentliggjøre denne statistikken nøyaktig 20 år senere.

Klikk på banneret for å få opp statistikken:

Jeg har også startet en liten nettbutikk hvor jeg selger flymodeller.

Photo (c) Guiseppe Rimondini

Det ble jul, det ble ferie, det ble besøk av bror, det ble ENDELIG tur ut av Delhi! Udaipur i Rajasthan og Mumbai, drømmesteder å besøke, om enn på hver sin måte.

Udaipurs fantastiske palasser og poetiske natur, kyr i gatene og aper i trærne, kvinner som vasker klær ved vannkanten og menn som tar morgendukkert i det iskalde vannet. Udaipur er en drømmeby av de sjeldne – et minne om et stolt kongerike som aldri lot seg knekke av erobrere. Et sted man kan sette seg ned og bare se…

All photos (c) Leif-Arne Aanestad

Mumbai, Indias moderne by med stor rikdom og stor fattigdom. Storslåtte bygninger fra kolonitiden, gamle kirker, moskeer og templer omflokket av tiggere og handikappede som ber om penger. Med alle inntrykk, på godt og vondt, blir man fort sliten av denne byen. Men man kan aldri glemme den.

All photos (c) Leif-Arne Aanestad

Og da januar var kommet med sin kaldeste Delhitemperatur på 43 år, hva gjør man da? Da reiser man nordover til sikhenes hellige by – Amritsar. Med venner fra ambassaden kom vi til en åpen og gjestfri by, kjent for det gylne tempel – et tempel av gull som inneholder sikhenes hellige bok. 24 timer i døgnet synges det fra tempelet, og pilgrimmer og turister får mat og sted å sove om det er ønskelig. Selv om man er nødt til å dekke til hodet og gå barbeint, likte vi oss godt i tempelet, og gikk tilbake på kveldstid for å se ritualet der boken blir pakket inn og fraktet ut av det gylne tempel. På dagen hadde vi fått overvære lukkingen av Wagah-grensen mellom Pakistan og India etter en spennende og eksosfyllt tur i en jeep omgjort til ti-seter. Sjåføren var verdens mest positive person og lot ikke småting som motorstopp stå i veien for at vi skulle få oppleve spenningene mellom Pakistan og India i en velregissert seremoni med tusenvis av tilskuere på begge sider av grensen. I tillegg fikk vi en smakebit av et ekte Punjabi-bryllup.

All photos (c) Leif-Arne Aanestad

Høst i Delhi

Iblant får vi se vi solen bak smogen

 

Et glimt av hjemlandet

«Turn on the lights» – ambassaden by night

India GateDelhi Zoo

Lodhi Garden

Lodhi Garden

 

Hellige kyr og andre dyr

India har et utroligt rikt dyreliv. Noe som fordrer at man vet hvordan dyrene skal behandles, slik at man ikke skader og/eller fornærmer dyrene. Jeg og Hilde fant for eksempel ut at man ikke bør plage tigre når det er fôringstid.

Hellige kyr

Det første man bør gjøre når man treffer på en ku på veien, er å sjekke om det er ku eller stut. Stuter er visstnok ikke så hellige så de kan man egentlig behandle på lik linje med andre dyr. Kua, derimot, er hellig og man bør trå litt varsomt i farvannet. Som ikke-hindu skal du, ifølge min kilde, kunne både ta og klappe på kua. Hvor hardt du kan klappe (som kan være en relevant problemstilling dersom kua står midt i veien og ikke vil flytte seg) er et vurderingsspørsmål. Jeg vil egentlig ikke tilrå at man slår kua mens noen ser deg, men om noen skulle melde seg frivillig til å teste toleransegrensene (hos kua og hinduene) på dette vil det være nyttig for videre vurderinger.

ALT ved kua er hellig. Ved enkelte religiøse ritual blir til og med det som kommer ut bak brukt i mat. Det skal visstnok være bra for kropp og sjel.

(c) Leif-Arne Aanestad

Geiter

Siden enkelte kvinner i India har en spesiell kraft som kan drepe ektefellen når de blir gift (!), har man funnet en genial løsning på dette problemet. Man gifter kvinnen først med en geit. Når geita så dør (ganske snart etter bryllupet), kan bryllupet med hennes forlovede trygt gjennomføres. Hva som skjer i de tilfellene der man finner ut at kvinnen ikke har denne kraften likevel og geita overlever bryllupet, er ikke kjent.

Frosker

Har du for lite vann til avlingen din på grunn av tørke? Ikke fortvil. Løp ned til dammen, få tak i et par frosker (fortrinnsvis én av hvert kjønn) og inviter til froskebryllup! Dette er en effektiv måte å appellere til regngudene på og få gang på monsunregnet.

Det er bare å ta kontakt for flere indiske dyretips!

Den Norske Nobelkomité har avgjort å tildele Nobels Fredspris til dr. Liu Xiaobo. Han var sentral i studentopprøret på den Himmelske Freds plass i 1989, og også en av arkitektene bak Charter 08, en liste med krav til kommunistpartiet i Kina om demokratiske reformer og beskyttelse av menneskerettighetene. Han ble dømt til 11 års fengsel i 2009 for å ha undergravd statsmakten.

Å gi en så betydningsfull fredspris til en slik person er farlig. Norske aviser prøver å regne ut hvor mange milliarder Norge vil tape på å ikke få i havn den nært forestående frihandelsavtalen med Kina. Det gode norsk-kinesiske samarbeidet på flere politiske nivåer vil trolig også merke konsekvensene av avgjørelsen. Men utdelingen vil ikke først og fremst ramme Norge. De kinesiske reaksjonene er et uttrykk for frykt. Frykt for hva en slik pris vil bety for Kinas og kommunistpartiets fremtid.

Fredsprisen vil bidra til å sette fokus på Liu Xiaobo og andre demokrati- og menneskerettighetsforskjempere i Kina, styrke deres sak og gi dem følelsen av støtte utenfra. Det fins millioner av kinesere som ikke nødvendigvis ser viktigheten av demokrati og menneskerettigheter, men som skylder mye av den sosiale og økonomiske urettferdigheten i landet på kommunistpartiet. Disse, sammen flere kinesiske intellektuelle og det stadig voksende nettverket av bloggere i og utenfor Kina, vil ikke stå i veien for å fremme politiske reformer.

Slikt skremmer partikadrene i Beijing. Hvor mye kommunistpartiet kan tåle av organisert motstand før det faller sammen er et spørsmål som har gått igjen i gangene i Zhongnanhai siden partiet sist ble alvorlig utfordret i 1989. Som da foregår det en maktkamp i partiet om Kinas fremtid som ikke er lett å se fra utsiden. De konservative som ønsker å beholde de sosialistiske politiske rammene har til nå hatt overtaket men det er tegn som tyder på at liberale som er åpne for politiske reformer, blant andre dagens statsminister Wen Jiabao, har fått vind i seilene. Målet er å overbevise de moderate i partiet om hvilken vei som er best å gå.

Uansett hvilken vei som velges vil partiet og Kina møte vanskelige utfordringer. Fredsprisutdelingen til Liu Xiaobo er en av dem.

«Goddess of Democracy» foran Den Forbudte By i 1989

September

Det har vært en hendelsesrik september måned. I tillegg til at regnet har høljet ned noe så voldsomt, så har jeg endelig fått oppleve gleden av å få være syk i utlandet! I begynnelsen var jeg litt fornøyd med å kunne ligge i senga og lese hele dagen. Men ganske raskt ble jeg begrenset av sterke hodesmerte, magesmerter, smerte i føttene, kvalme, feberfantasier, armkløe (!) og generelt en god dash slapphet. Matlaging var et ork og matlyst fraværende. Jeg tror heller aldri at jeg har vært så tynn i mitt liv før. ‘Viral infection’ tror jeg de kaller det. Men har en veldig hyggelig lege til nabo som gav meg gode råd om hvordan vende tilbake til livet. Det var likevel ganske interessant å få oppleve feberfantasier, selv om jeg ikke fikk se rosa elefanter.

Så etter en lang uke begynte det å gå oppover igjen. Jeg begynte å få mange spennende oppgaver på jobb, matlysten og matutvalget, ikke minst, ble betraktelig forbedret etter at min kjære medpraktikant Line tipset meg om fine kyllingfileter til salgs i nabolaget hennes. God mat gjør livet utrolig mye bedre vil jeg påstå! Vil nødig provosere India-elskerne, men indisk mat har ikke kommet helt til topps på min internasjonale matvurderingsliste, for å si det sånn.

Indisk te derimot, er fantastisk. Jeg ble tipset av legen om å ikke drikke kaffe før jeg ble frisk. Problemet er at jeg  vanligvis er et vrak om morgenen før den første kaffekoppen begynner å virke. Men bange anelser til tross, jeg kan ikke huske sist gang jeg har følt meg så opplagt over en lengre periode. Så jeg rørte ikke kaffe frem til for noen dager siden. Etter generelt lite søvn hadde jeg intet annet valg enn å ta meg en kopp kaffe når arbeidsoppgavene stod i kø, så da var vi igang igjen.

Jeg har prestert å komme meg ut av Delhi også. Taj Mahal, en av de få drømmene jeg har på opplevelsesfronten før Jesus kommer igjen var destinasjonen på søndag. Jeg tror aldri jeg har blitt så betatt av en bygning før. Det overgikk alle forventninger. Jeg skal legge ut litt bilder nedenfor. Jeg håper å få reist der igjen når broder Tom Johnny kommer på besøk i desember.

En siste betraktning er at tiden har snudd. Fra de første ukene med «6 måneder er lenge til» og 5 måneder og 30 dager og 23 timer er lenge til» et cetera har blitt til «aj, det har allerede gått to måneder» og «aarghh, jeg har bare 4 igjen, stopp tiden». Det har naturligvis også noe å gjøre med at jeg har veldig kjekke, smarte og kule folk rundt meg. Jeg håper på en laaang oktober…

En helt normal dag i Delhi

Tempel i Old Delhi

Old Dehli

Ny misjonsstrategi for Salem?

Commonwealth Games-fil til høyre. Den er no-no!

Vakreste byggverk på jord

Ibsen i India

Not easy to be India! Here are a few of the armed rebel groups that needed or needs to be dealt with in five of the provinces. Abbreviations are included for your convenience:

Nagaland:

The Nagas claims independence from India. So, when the British left India, the NNC – the Naga National Council asked India to make the land independent. India refused, resistance started. Finally an accord was reached. Some of the Nagas were not happy about this and formed the NSCNThe National Socialist Council of Nagaland. However, there were some tribal disagreements, so theysplit again into the NSCN-IM, the National Socialist Council of Nagaland Isak-Muivah, and the NSCN-K, the National Socialist Council of Nagaland Khaplang.

Assam:

In the province Assam, the ULFAUnited Liberation Front of Asom engaged in terrorist activities in their fight for independence. Cooperating with NSCN-IM, ULFA also set up bases in other countries, supported by the ISI Inter Serviced Intelligence of Pakistan, and DGFI the Directorate General of Forces Intelligence of Bangladesh.

The Bodos in Assam were not happy either. The NDFB National Democratic Front of Bodoland and the ABSU – All Bodo Students’ Union wanted Bodoland to be independent.  When the BVF – Bodo Volunteer Force decided to sign the BA – Bodo Accord, the ABSU thought there was no need for further activism. Still, a part of BVF was not happy with the deal, so they formed the BLTF – the Bodo Liberation Tiger Force, popularly called the BLT, and started terrorizing. After some time, the BLTF, or BLT as we know them, negotiated a truce with the authorities as well, forming the BTC – The Bodoland Territorial Council. The NDFB, of course, did not see any point in taking part in the negotiations. Furthermore, the KLNLF – the Karbi Longri North Cachar Hills Liberation Front in Assam together with the DMD – Dima Halam Daogah, and the ACF – Adivasi Cobra Force, started their rebellion. And let’s not forget the islamists, the MULTA – Muslim United Liberation Tigers of Assam, assisted by the ISI.

Manipur:

In Manipur the UNLF – United National Liberation Front and the PLA – People’s Liberation Army, PREPAK – People’s Revolutionary Party of Kangleipak and KCP – Kangleipak Communist Party are part of the fight for independence. Oh, and PULF – People’s United Liberation Front. I nearly forgot.

Tripura:

In Tripura, the TNV – Tripura National Volunteers collaborates with the MNF – Mizo National Front. ATPLO – All Tripura People’s Liberation Organization likes to work by themselves. Arguments in the TNV camp resulted in some of the old TNV gyus forming the NLTF – National Liberation Front of Tripura. ATTF – originally named All Tripura Tribal Force, thought the name was a bit dull, changed to All Tripura Tiger Force. And no need to change the abbreviations. Good thinking. The ATTF likes to do hit-and-runs.

Meghalaya:

First one, the HALC – Hynniewtrep Achik Liberation Council. Ethnic differences turned the HALC into HNLC – Hynniewtrep National Liberation Council and the AMLA – Achick Matgril Liberation Army. Problems in AMLA; had to get a new name, the ANVC – Achik National Volunteers Council.

The ANVC made alliances with the ULFA, the NSCN-IM and NDFB to ease the confusion.

Any questions? Didn’t think so. I need a coffee.

August i Delhi

Da var siste sommermåned august over, og nordboere må forberede seg på en kald, regnfull og stormete høst. For Delhitter er det ikke helt det samme. Til tross for en mild augustmåned med rundt 35 grader og høy fuktighet, har byen blitt ekstra velsignet i år med mye regn. Det har ført til en del flom og litt for mange dødsfall av elektrosjokk. I Delhi er det dessverre bare slik det, og folk flest gleder seg over regnet.

Commonwealth Games som skal arrangeres i Delhi i oktober, er heller ikke langt unna. At en del korrupsjon forekommer, at nesten ingen prosjekter til CG er klare, at det største Dengue-utbruddet på mange år bryter ut akkurat nå, og at hele Delhi for øyeblikket ser ut som en lite appellerende byggeplass, har faktisk lagt en liten demper på folk; nå skulle egentlig resten av verden få se at også India kan.

For min del har jeg hatt en fornøyelig august måned. Jeg begynner så smått å komme inn i arbeidsoppgavene på jobben, jeg er godt fornøyd med nabolaget mitt, og begynner å finne spennende og eksotiske byområder som gir meg følelsen av å være i det ekte India. Det er ikke alltid så lett å finne disse særpregede områdene. Og heller ikke grønnsaker etter klokken 8 om morgonen. Og heller ikke en nærbutikk. Og heller ikke hellige kyr! Akkurat det har vært den største skuffelsen. Det viser seg at selv om India som det eneste landet i verden har en «Cow Bill of Rights», har myndighetene i Delhi vært ivrige etter å fjerne de bedagelige kretturene fra gaten. Selv om hinduistene protesterer så vil likevel ikke myndighetene ha for mange kyr i trafikken under Commonwealth Games. Som om det skulle forhindre lekene fra å bli en katastrofe.

Som en trøst har jeg fått opplevd mange nok hunder, geiter, ekorn, rotter, høylytte fugler, elefanter og andre rare dyr på veiene. Det er også en del døde dyr på veiene (har heldigvis ikke sett døde mennesker liggende i veien, noe som ikke er usannsynlig).  Trafikken er generelt ganske vill, men jeg har lært meg å slappe av. Nestenulykker er jo tross alt bare nestenulykker.

Jeg legger ut noen bilder fra mitt opphold så langt. Satser på å få muligheten til å ta flere etter hvert.

God høst til dere der hjemme!