Selv om jeg nå er fullt opptatt med masteroppgave, tenkte jeg at jeg likevel burde ta meg litt tid til å oppdatere bloggen. Og hva er vel mer naturlig enn å skrive noe relatert til Kina. Derfor vil jeg presentere to kinesiske politikere som jeg har stor sans for, den første, i dag, Zhao Ziyang.
Zhao Ziyang
Selv om faren ble drept av ledere i CCP, det kinesiske kommunistpartiet på 40-tallet, ble han i kommunistpartiet, og steg etterhvert i gradene. Under kulturrevolusjonen ble han tvunget til å jobbe 4 år i en fabrikk, fordi han var reformvennlig.
Etter Mao’s død og The Gang of Four (bestående av blant annet Mao’s enke) mistet makten til den reformvennlige Deng Xiaoping ble han tatt inn i partiet igjen og ble partisekretær i Sichuan, og provinsen fikk stor økonomisk fremgang.
I 1980 ble han statsminister i Kina. Selv om han hadde tro på kommunistpartiet, mente han at demokrati måtte til for at de økonomiske reformene skulle ha best effekt. Han ble veldig populær blant folket, og folket lagde et ordspill som på norsk blir: Vil du spise mat, søk (zhao) Ziyang. 要吃粮，找紫阳: Yao chi liang, zhao Ziyang.
Han ble så generalsekretær for politbyrået, som er det mektigste organet innen CCP. I denne perioden ble ytringsfriheten og pressefriheten forbedret, noen påstår det aldri har vært friere i Kina enn under Zhao.
I 1989, under studentdemonstrasjonene i Tiananmen, den himmelske freds plass, der flere enn hundre tusen studenter krevde politiske reformer, gikk Zhao ut til studentene og snakket med dem. Studentene hadde igangsatt en sulteaksjon, og Zhao ga sin siste tale, der han oppfordret dem til å slutte aksjonen for sin egen helse’s skyld. Zhao hadde og sørget for at media fikk fritt dekke demonstrasjonene.
Det foregikk en stor maktkamp innen CCP. Men de konservative med Deng Xiaoping og statsminister Li Peng i spissen fikk deler av hæren på sin side, og besluttet å angripe studentene natt til 4. Juni 1989. Det er ennå usikkert hvor mange som ble drept, men tall varierer fra 200-300 (CCP’s tall) til flere tusen (Røde Kors og andre). I tillegg ble tusenvis skadd, fengslet og sendt ut av landet. Zhao Ziyang, som stod på studentenes side, sammen med hans “lærling”, Wen Jiabao, som i dag er statsminister i Kina, ble satt i husarrest frem til hans død i 2005.
Zhao taler til studentene
Med hans ledelse i CCP kunne Kina vært mye åpnere mot menneskerettigheter enn de er i dag. Kanskje hadde Kina til og med hatt et demokratisk styresett. Men det er fremdeles mennesker innad i CCP som jobber for politiske reformer. Som dagens statsminister, Wen Jiabao.
